mandag 24. august 2009

Mitt første blogginnlegg

Vakre evighetsøyeblikket i hvilket jeg nå skriver ett ord om gangen som det faller seg naturlig..

Kjærligheten den store Kjærligheten som stråler inni tilgivelsen som igjen er noe av det vakreste som fins.

Og stadig lære sette nye grenser for meg selv og overfor andre samtidig som tilgivelsen virker inni meg som den fineste stemningstankekroppslige energien å gledes så dyptrensende inderlig over å bli gitt og så gi videre.

Igjen og igjen ett vakkert evighetsøyeblikk om gangen åpne opp og alt lyser så uendelig sterkt healende gjennom mine 100% rene sanser på sjette året nå..fri fra dop som alkohol og piller o.lign,har hatt nok blackouts og også noen år med pillenarkomani! Jippi! Fri!

Mine malerier lever sitt eget liv mens jeg holder i penselen og knapt nok er bevisst det jeg maler.

I dette mitt intuitive skaperliv er det en del jeg ikke klarer å gjøre som dere gjør og så er det noe jeg gjør som dere ikke klarer,og der utfyller vi hverandre..sammen er vi regnbuenyanser til gledesbejaenhet for helheten på lille skjønne blå planeten vår,det er godt det.

Jeg er en enkel mann og lar det skje igjen og igjen mens jeg holder i penselen..fargene strøkene bølgene sirklene spiralene flekkene og prikkene som alt fletter seg inn i hverandre mens jeg maler menneskefiguren dyrene og menneskeansiktene/hodene..

Når jeg maler dyrene blir jeg forelsket ett med de,mulig jeg er tettere på dyrene sånn genetiskåndelig enn mange mennesker,og så blir de menneskene inspirert av maleriene mine fordi de kjenner seg igjen i dyrene og ansiktene og menneskefiguren gjennom maleriene mine..mulig det,ikke vet jeg,behøver ikke vite noe,jeg gjør det innenfor tankenes og ordenes verden.

Liker ikke snakke om kunsten min,har sluttet å svare på spørsmål om den,forutenom når det kommer naturlig som nå..skrive noen famlende ord akkurat som jeg feiler og prøver mens penselen og blyanten lar det skje..og jeg lar det være sånn,det er helt fint!

Det perfekte ligger gjemt i det uperfekte og der er det perfekte!

Der er friheten,dypt inne i det uperfekte,der åpnes alt opp når det ses!

Min 26 timers fremover´rullerende kunstnerdøgnrytme er variert av døgnstemninger gjennom hele døgnet i løpet av en måned,og natten som nå er så energirik fredelig velkommende..å atelierindrevandrereise utover kreativt helt fritt uthvilt gjennom natten er en stor gave som jeg setter veldig pris på!

Sjeldne ekstrafølsomheten..er så glad i og verdsetter den gjennom mine rene sanser som den aller største presangen å være i besittelse av til å gi videre til dere via kunstnermennesket i moi..

Føles så priveligert og takknemlig over å bli gitt sånne sterke indre naturgaver gudegaver buddhagaver(Kjært barn har mange navn)som jeg transformerer videre til samfunnet rundt meg..menneskene rundt meg,dere..å være en del av og kunne bidra unikt personlig og det er allikevel så medmenneskelig nært dere..og alt jeg får fra dere av stemninger i livets kaleidoskopiske kameleonskiftninger i kraftfyllt lys og funklende dypskimrende dunkelmørke som igjen utkrystalleriserer seg i behagelig opplysthet i vakre evighetsøyeblikket..mhm!








Var innom Nasjonalgalleriet nå hos to skjønne gode kunsthistorikere,og fikk fotografert maleriet mitt fra 1990,som Nasjonalgallerie...