Sverre Hoem "Ung med Adhd"
Høyt toppnivå
Mange av de etter hvert svært mange ADHD-erne jeg har møtt forteller at de på sitt beste har en form for superoppmerksomhet.
Kunstmaleren Hans Petter Stubergh har i flere intervjuer fortalt om hvordan hans ADHD gir næring til de skapende prosessene han lever av. Han kaller det superoppmerksomhet. Den inntreffer ikke alltid på bestilling, men han har gjennom årene lært seg mer om hvilke rammer han må ha rundt seg for å høyne sjansene for at superoppmerksomheten lokkes fram. Han er avhengig av å befinne seg på det toppnivået i ny og ne. Å skape kunst er noe annet enn å steke hamburgere. Det er ikke viktigere, men det krever andre ferdigheter og må skje innenfor andre rammer.
Jeg kjenner Hans Petter. Han har jeg møtt på ordentlig. Førsteinntrykket er nærmest utenomjordisk. Han stråler av kraft, kreativitet og glede. Det grundigere kjennskapet bekrefter førsteinntrykket, men nyanserer bildet. Supermann finnes ikke. Hans Petter er sterk, men også sårbar. Han er kreativ, men også surrete. Han er glad, men bærer mye sorg i seg. Mye i Hans Petter er befriende likt alle oss andre. Men noe er bare han. Noe er helt spesielt. Han har en kreativ kraft som bærer hans signatur. Hvis du googler ham skjønner du bedre hva jeg mener. Sjekk fargevalgene! Legg merke til motivene! Stuberghs bilder er unike. Han lever av å male dem. Og noe av hans kunstneriske talent har sammenheng med hans ADHD. Men han hadde ikke kommet dit han er i dag uten en annen viktig egenskap, en som ikke har med ADHD å gjøre: Den uslitelige viljen til lære mer om seg selv – på godt og på vondt – ved å ta inn over seg livets erfaringer og ved å lytte våkent til kloke medmennesker.
Det kan vi lære noe av.
